4: Så begynner jeg sakte å stable teori..

Jeg tar et forsiktig utgangspunkt.

Et utgangspunkt i pensum. Hmm..en ettergivenhet jeg ikke hadde ventet av meg selv!

Nåvel, årsaken er nok at “Many Roots, Many Voices” er så imarri sympatisk, og samtidig at den nettopp representer den multimodale vinkling jeg er så opptatt av! Den er – for meg, et gedigent angrep på “VAR” – det verbalt – auditive regimet slik jeg i flere blogger har drøftet det i “Audiogram”.

Derfor starter jeg der. (se under “Teori”)

3: Hva er det så jeg skal lete etter?

Om jeg tar som utgangspunkt at læreren, enten ved sin utøvde regi, eller ved sin oppleggsdesign, utøver lederskap, – faktisk svært krevende lederskap, – så blir i hvert fall det å kunne identifisere hva vi i dag vet er god ledelse, et fokuspunkt.

Jeg tenker at både klasseromsledelse, slik flere forskere har sett på, f. eks. Postholm, blir sentralt. Men også et fokus på innovasjon tror jeg vil berike undersøkelsen, også i et perspektiv på læring i organisasjoner, læringsmiljø. Så både Argyris, Bolman og Deal,Imsen og Wenger faller meg inn umiddelbart.

Kvalitetsrammene vil jo måtte settes i forhold til hvordan barn, elevene opplever sin situasjon. Hundeide, Wittek og Skaalevik hentes fram.  Både Wenger og Saljø har modeller som vil kunne brukes i forhold til det læringsfelleskapet som skal initieres ved skoledagens oppstart. Legger læreren opp til kunnskapskonstruksjon i fellesskap, eller blir den enkelte elev guidet i en sololøp? Jeg tror nok jeg vil bruke Bauman og hans glittrende analyser av praksisens betydning for læringskulturen også.

Legges det føringer ved skoledagens oppstart som muliggjør inkludering på en særskilt god måte? Kan den gode starten på en dag, bidra til at færre elever går ut til spesialundervisng?  Thomas og Loxley skulle gi meg momenter å se etter i så måte.

Vil jeg finne verdifulle aspekter i “The Index for Inclusion” ?

Birkemo, Ogden, Fønes og Bjørnsrud har tekster som gir ideer til hva jeg skal lete etter for å finne en skoledagsstart som muliggjør opplæringskvalitet, i ulike perspektiv på begrepet.

Men jeg antar, i hvert fall på dette innledende stadium at et hovedfokus vil ligge på motivasjon. Hva inneholder en skoledagsstart som har god motivasjonseffekt på både enkeltelever og gruppen som sådann? Her vil nok  John Adairs “Leadership and motivation” danne et utgangspunkt å bygge på. P.Rands bøker vil utdype, McClelland, Zuckerman, Rotter, Seligman, DeCharm, Bandura, Fibel og Hales tanker om forventningens gyldighet, Weiner om attribusjon, – det er et vell å ta av! En god basis for dette tilfanget er A.M. Sølvbergs doktoravhandling fra 2003, som på en glimrende måte sorterer i dette nokså kaotiske feltet motivasjon utgjør i litteraturen.

Men motivasjon får først gyldighet når den generer vilje til å engasjere seg i en oppgave. Derfor blir Deci og Ryan og Heckhausen og Kuhl viktige forfattere, når jeg skal forsøke å finne føringer i den gode starten på en skoledag, som medfører elevers vilje til deltagelse.

Er det grunn til å tro at jeg vil finne nettopp de kvaliteter som ligger i det autentisitetsbegrepet Taylor redegjør for i sin bok “The Etics of Authenticity” i 1991, hos de lærere som klarer å skape den “Gode starten på resten av dagen, – for en uensartet og tvilsomt begrunnet gruppe elever? Vil jeg kunne finne fruktbare møter i tekst, dersom jeg ser denne boken i forhold til Zygmunt Bauman`s “Postmodern Etics” fra 1993? Vel, i hvert fall vil jeg måtte lete etter en formulering av og en  forståelse for, det nåtidige idealet…..

Og det, – det fører meg over til et fokus på hva vi vet om “nye landsmenn” de med annen kulturell referanse. Hva med det å skulle møte dem, hva med å skulle favne også disse elevene, når skoledagen skal inviteres til på en god måte? Jarle Pedersens doktoravhandling “Kampen for annerkjennelse…” (2008) gir mange glimrende perspektiv på dette!

Så da blir det jo nokså mye jeg skal se etter. da…!

Vet du om bøker jeg burde føye til?

2: Hva er egentlig undringen i bunnen? En nokså uhemmet pamflett…

Den gode starten på dagen, som er en handling begrunnet, designet og gjennomført av en autentisk lærer, rommer på samme tid både sentrale element fra god ledelse og fra gjennomføring av viktig innovasjonsarbeid.

Dette gir en lærerrolle som er svært kompleks: læreren er omsorgsperson, leder og endringsagent for en nokså stor gruppe. En av de unike faktorene er at medlemmene i gruppen verken har ønsket å være der eller kan influere på sin egen tilstedeværelse. Det motivasjonelle utgangspunktet kan dermed sies å være det verst tenkelige! En annen unik faktor er at det er usikkert om medlemmene i gruppen kan identifisere noen hensikt i sin egen tilstedeværelse eller for den slags skyld, være i stand til å identifisere og forstå hva som er forventet av dem og hvilke ”spor” som skal finnes etter dem!

Kan en si at dette, en skoleklasse,- er individer som egentlig ikke kjenner verken opp draget eller relevansen til seg selv? En gruppe hvor kanskje bare ulike grader av lydighet og nysgjerrighet begrunner frammøte og opphold?

Kanskje er det ikke engang en gruppe? Kanskje er det bare en opphoping av individer med nokså likt fødselsår og bosted?

Hvilke andre ledere møter medarbeidere som ikke har bedt om å få være der de er, – som må være der fordi andre autoriteter definerer det, – som er sammen med andre de ikke har noe som helst felles med som begrunnelse, enn fødselsår og postnummer, – som ikke egentlig vet hva de skal gjøre og i hvert fall ikke hvorfor. (Slik sett skiller de seg til og med fra fanger i et fengsel!)

Å skulle lede en slik gruppe må være verdens mest utakknemlige lederjobb! Å skulle skape endring og læring i en slik gruppe må være verdens mest utfordrende innovasjonsoppdrag!

Allikevel finnes læreren. Det finnes slike ledere, mange. De er i arbeid i skoleverket hver dag.

Så hva gjør de? Hva er de grepene de tar, den metodikk de bruker for å snu et såpass håpløst utgangspunkt til å bli de trivelige arbeidsdagene mange entusiastiske elever kan fortelle om,- til å bli de fornøyde og levende skoleklasser en kan møte overalt i samfunnet?

Eller, – er det også lov å spørre: hva er det som ikke blir gjort, når arbeidsdagene blir gråtende nederlag og brutale havari i unge menneskers liv?

Vi trenger å vite dette.

Vi trenger å vite noe om de første taktanslagene den gode pedagogen gjør! Slik at de kan trenes inn hos flere og flere, prege flere og flere skoledager som da kan samsvare med vårt moderne samfunns mangeartethet på en måte som lager stolte og trygge ivaretagere av felles framtid.

Enig?

1: Arbeidet begynner.

I masteremne MIT06 skal en metodedel skisseres, og valg skal være gjort i forhold til tema, problemstilling, teoridel og drøfting av gyldighetsproblematikk.

Jeg arbeider fram dette arbeidskravet, som skal leveres 4 desember, på et eget websted.

Slik transparens tror jeg er av det gode, og jeg tar svært gjerne i mot responser, refleksjoner og eventuell refs fra medstudenter, edukatorer og andre!

Du finner webstedet i lenkelisten!

Velkommen!